Jeg ser nok kanskje litt for lenge på folk av og til. Ikke det at jeg vil stirre. Jeg er jo oppdratt. Men jeg går bare i min egen verden og så fester øynene mine seg til noen personer og så er det akkurat som om de ikke vil slippe av seg selv. "Ja, det var en fin lue." "Han der går da rart". "De er gamle og leier hånd, det er noe av det kosligste jeg vet." Sånne ting tenker jeg. Ellers så bare ser jeg på folk mens jeg egentlig tenker på helt andre ting. "Jeg må huske å kjøpe en kjole til jul." "Aksjekapital er jammen et kjedelig ord." "Lurer på om folk med skarre-r tenker med skarre-r". For eksempel.
Så. Her om dagen. Gikk jeg sånn og tenkte. Mens jeg nok så på en mann litt for lenge. Jeg gjorde nok det. Mens han kom gående nærmere og nærmere. Og så. Plutselig. Sa han.
- Hei!
Til meg.
Det var sikkert.
"Hei!"
jeg ble ikke paff engang
HEI!
Svarte jeg.
Høyt og tydelig tilbake.
(Ja, det var jammen lenge siden)
Så gikk vi videre hvert til vårt.
Uten å noen gang ha kjent hverandre.
14 kommentarer:
så rart! men det er helt greit, på en måte. og vanligvis riktig så hyggelig.
du skriver skikkelig bra, maren. liker bloggen din.
Så bra liten fortelling.
Jeg tror jeg også stirrer litt for mye på folk enkelte ganger.
så koslig. jeg liker bloggene og fortellingene deres vedlig godt også:)
knasigt.
men fullt förståligt.
hehe.
ja, du skriver så lekande maren!:)
Slike sosiale situasjoner der det ikke finnes skrevne regler er utrolig fascinerende. Folk kan være ganske rare noen ganger!
Og jeg er helt enig i at Maren er kjempeflink til å blogge!
det er så fint å skive het fritt uten å vente på karakterer eller godkjenning eller noe sånt tullball, og så få så fine kommentarer fra dere!
jeg synes selv at alle bloggene er som små skattekister. arti å lese hva dere egentlig tenker og gjør på. keep up..
når det gjelder sosiale situasjoner uten skrevne regler så er det det noe av det gøyeste jeg vet. mennesker (inkludert meg, ja) kan være ganske rare av og til.
jeg kom på en episode hvor jeg deltok som biperson:
vi stod begge ved en pc-øy på biblioteket i trondheim. hun hadde lyst langt hår, var normalt bygd, ikke slank, men heller ikke tjukk. rødt skjørt med hvite blomster, hvite støvler, strikkegenser. en paraply hang fra skulderveska.
hun: -unnskyld, kan du hjelpe meg, vet du hva bokstavkoden for norge er? i tyskland er den d-e, hva er den i norge?
jeg: - er det ikke n-o? få se. ... å, det står visst bare forkortningene for amerikanske stater der tror jeg.
hun: - å, ja. okei.
noen minuter senere.
jeg: - fant du ut av det?
hun: - han skal sende meg penger, han er fra usa.
jeg: - ... å...okei?
hun: - han trenger adressa mi, for han vil hjelpe meg. skal sende meg tre tusen dollar. men jeg har ikke lyst til at han skal gjøre det.
jeg: - neihei...?
hun: - det hadde vært supert med tre tusen dollar, men det er eksen min, og jeg blir litt paranoid av sånne greier.
jeg: - du vil ikke at han skal hjelpe deg, for da setter du deg i gjeld?
hun: - nei, det tror jeg ikke han tenker på, han er rik, han spiller i band, er musiker.
jeg vil bare ikke ha kontakt med han.
jeg: - okei.
hun: - han er veldig romantisk, og jeg kan ikke han det sånn. jeg klarer ikke sånt.
jeg: - å (hehe).
hun: - uff, nei.
hun tar seg til håret og ser litt frustrert ut. ikke fordi hun utleverer seg selv, men fordi eks-kjærestens tilbud går inn på henne.
...
jeg: - ehm, vel, håper du finner ut av det.
hun: - jo takk, jeg må bare takke nei tror jeg.
jeg: - ha det bra, da.
hun: - jo, ha det!
Jøss, interessant. Hvilket band spilte han i tro?
Jeg opplevde forresten noe pussig i litt samme stil som Stine da jeg var i Bodø i vår. Skal fortelle på bloggen min, så sjekk ut senere folks!
så spennende. du skulle spurt hvem denne mystiske musikeren var! har du en følelese på hvem det kan være?
Må jo være et rimelig stort band hvis han har blitt rik av det. Gjennomsnitlige band blir ikke rike i våre (mp3)dager.
Kanskje det var Axl Rose?
jeg ville spørre, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det. jeg tenkte som så at det ville være et litt frekt sidesprang når hun mest av alt ville klage over dilemmaet.
-æh, men han spilla i band: ka slags band da?
og hvis hun hadde sagt et band jeg kjente til, eller til og med LIKTE:
- å herregud, djises, e det sant!
og så blir fokuset helt feil, og utfallet kan bli at hun føler seg verre enn hun gjorde i utgangspunktet.
dog, jeg kunne sikkert ha klappet henne på skuldra og sagt at hun fortjener all romantikken som blir kastet etter henne.
men det her med musikeren!:
ut fra jentas personlighet og uttrykk tror jeg det må ha vært enten rock a la the killers eller my chemical romance. enten ganske kommers rock, eller så er et relativt ukjent band, som hun var på konsert med mens hun var på studieutveksling mens hun var i australia. (min fantasi).
axl rose, meget interessant forslag. er han fremdeles rik, da? har han ikke brent vekk alle penger på life-coach/guru-timer?
Så lenge Guns'n blir spilt på radio i ny og ne tror jeg Axl har nok å rutte med ;)
det rimte:)
Haha! Tøft!
Legg inn en kommentar