Gusj!

Er himmelen gul-hvit eller er det vinduet som bedrar synet mitt?


Vinteren er bedre på landet!

Poesi for folk på gli

Utenfor hos meg
bygger de ny vei
den gamle var ikke stygg
men heller ikke særlig trygg
for i mellom de små heller
lå det skumle feller
to trikkeskinner fra fordums tid
fikk uheldige sykllister til å skli
inn i et spor
slik at hjulene satt fast
og syklistene måtte slikke
på våt asfalt
nå blir de borte og godt er det
og man må passe seg for å akke og ve.
Selv om det bråker her hele dagen
og det rister litt i adventsstaken.

Personlig hilsen fra Lefdal

Har du noen gang hatt et redskap i hånden og oppdaget at du har brukt det til noe du ikke skulle brukt det til? Kanskje har du klippet et hull i duken? Svidd en flekk i skjorteermet? Eller kanskje har du dryppet stearin på noe som helst ikke skulle hatt stearin på seg?

Jeg vet selvfølgelig ikke hva som egentlig skjedde, men jeg ser for meg et scenario, etterfulgt av en samtale omtrent som det her. (Navnene er fiktive):

Birger: -Ehh.. sjef.. du vet den mobilen som ble sendt oss for reperasjon. Den som kom i posten med et brev.

Sjef: -Ja

Birger:-Måå vi egentlig levere tilbake det brevet når vi skal levere tilbake mobilen.

Sjef:-Ja

Birger:- Hm!


Og så gjør Birger som han skal.


Og jeg gjør som han sikkert håper.


Ihvertfall lover det godt.

Jeg henter mobilen min som har vært til reperasjon på Strømmen og ser ikke engang på papirene som følger med. Jeg slenger de bare i veska, mens jeg vier hele min oppmerksomhet til min digitale venn. Og det går hele tre dager før jeg plutselig kommer over de vedlagte arkene igjen. Og det lover bra for Birger. Jeg har dem i hånda. Skal legge dem rett i papirsøpla. Men så er det noe. Et innfall. Jeg må se på dem. Man vet aldri med reperatører. Kanskje har de fakturert meg for noe. Jeg blar gjennom dem. Og der. I midten av bunken. Finner jeg brevet jeg sendte til Lefdal for tre uker siden. I denne tilstanden. Desverre usignert.

slappe japper sipper

men jeg håper egentlig det går rett til helvete, jeg. 

Etter denne finanskrisen.

Jeg er så lei av fråtseriet vi lever i.

Hadde vært så deilig om viktige ting hadde begynt å bety noe igjen.

Og en liten kakao.

- Fyy faeen jeg var på deeen festen i natt, ass!

Jeg jobber for tiden på en kaffebar på den andre siden av Akerselva. I går kom det en dame inn og spurte etter en cafeaulait. Mens jeg lager den legger hun ut om nattens begivenheter. Der var det tilstander! Hun gleder seg nesten til neste uke, da ferien er over og livet kan gå tilbake til normalt. 

- Om sommeren er det ingen som legger merke til om man tar seg en fest midt i uka vettu. Men nå på høsten legger folk merke til sånt. Uffameg! Skukke vært lov ass!

Det ser vel egnetlig ut som hun har tatt seg en fest for mye i ganske mange år. Jeg smiler bare til henne og sier at det sikkert blir godt med en kopp kaffe nå da. Ja. det skal verra sikkert, svarer hun.

- Men du. Dere har ikke kakao også vel?

Jeg svarer at vi har det. Både stor og liten. Hva vil hun ha?

-Tror egentlig det holder med en liten jeg. Er til sønnen min skjønner du. Han venter uttafor.

Så går hun til døra. Lukker den opp og roper til en gutt på den andre siden at hun kommer snart. Han sitter å venter på henne på et trikkestopp. Han kan ikke være mer enn ti år. Og høstferien var i forrige uke. 

hei, hvor det går!

sykkelfeltene i oslo begynner og slutter rett som det er!

Just do it. Eller la være.

Jeg begynner å slå meg til ro med å ikke ha en konkret videre livsplan. Problemet er at jeg ikke greier å bestemme meg for om dette er en positiv utvikling eller om jeg rett og slett er blitt en lat slask.

Moren min var på en utstilling i Tyskland i forige uke. Den handlet om mennesker på slutten av livet. En av kvinne som var portettert hadde vært psykisk syk i mange år da hun plutselig fant ut at hun led av en dødelig sykdommen og hadde få år igjen å leve. Hun ble frisk på sekundet.

Jeg lurer på om et av de største problemet til mennesker i rike samfunn er at man hele tiden må overbevise seg selv om å gjøre ting. Man kan rett og slett sette seg ned. Og bli sittende. Uten å dø av det. Og en del av sinnet vil desverre gjøre nettopp det. Så må man selv lage en usynlig lasso. Kaste den rundt tv-apparatet. Heise seg opp. Og gjøre noe. Eventuelt bare bli sittende. Fem minutter til. Og SÅ. Såå. Hvis man får lyst. Reise seg opp. Hvis man orker.

Same old, same old..

Er det bra eller ikke å få
"du har jo ikke blitt en dag eldre enn sist jeg så deg"
når man er nesten 24,
og var 18 år og fortsatt fikk barnebillett på bussen
sist man traff den andre?

Dagens dont

å våkne med solstråler på øynene
å gå opp på et fjell
å bade i et tjern
å gå en omvei hjem igjen
å dusje
å være sulten
og sliten.
å bli mett
og slapp.

livet er veldig fint av og til

På tråden igjen

ingenting jeg har mer lyst til
enn å svare på en kundeundersøkelse
om ventemusikken hos tele2
etter å ha brukt en måned og ti dager og seks kundesamtaler
på å skifte mobilabbonement

0750 1 705

jeg satt å leste til eksamen
da jeg plutselig kom på at
postnummeret til oslo egentlig burde være 0750.

sånn at hvis man skreiv det med kalkulatortall på konvolutten,
så ble det stående oslo der
selv om man snudde konvolutten på hodet.

(og dit skal vi forresten flytte. i juni. så bor du i osloområdet og anser deg selv som en venn av meg: ikke flytt!)

vekk med flekk

jeg hadde en rødvinsflekk på en hvit singlett
jeg fikk den bort
jeg er husmødrenes supermann
thank you and goodbye

Veven om verden

1. nettsiden min trenger å freshes opp.
2. jeg vil legge inn linker til kule nettsteder
3. jeg kommer bare på to kule nettteder
4. men så husker jeg at jeg en gang leste om en nettavis som skulle være for kule kvinner. Ikke noe feminismegreier, men et magasin for jenter om andre ting enn sminke og sandaler str 35.
5. jeg plotter inn følgende bokstavene i google-ruten.
6."nettsted smarte jenter"
resultat: "smarte tips til tenåringsforeldre"
7. "nettsted smarte kvinner"
resultat "verdens chickeste hjernekirurg"
8. "nettavis smarte damer"
resultat "damer, bilder og party"
9. jeg merker jeg blir mer feminist for hver dag som går!

Den du søker

er kanskje meg
og da kan jeg bare si
at mobiltelefonen min for tiden er skinndød
simkortet har etter tre års trofast følge nå gått av med pensjon
hans etterfølger ligger i en postkasse langt herifra
det er grunn til å tro at det vil ta noen dagers tid før den fyller opp tomrommet etter sin forgjenger, da de som har den i sin besittelse nå er på en kort reise.

Fram og tilbake

Jeg sitter i sofaen. Den står akkurat der den sto for en time siden. Jeg har ommøblert og tilbakemøblert. Nå er alt som før, bortsett fra at jeg er litt mer svett og at gulvet muligens har fått seg en liten skrape i lakken. Nå lurer jeg på om jeg skal dusje i alt for varmt vann og ta krem i håret, sånn at når jeg kommer ut er jeg mer svett enn da jeg gikk inn, og håret mer fett. Så skal jeg sprute sølevann på de nyvaska klærne. Gå til butikken uten lommebok. Skrive oppgaven min uten å lagre. Alt blir kanskje litt mer meningsløst. men når man tenker på det så blir det bare meningsløst i en litt mindre skala enn om man gjør alt på ordentlig. Før eller siden blir vi jo alle til støv.

Nei, har du sett?!

B!

Da er det vel bare å bruke samme teknikk på neste eksamen også.)

God gul påske!

Rart hvordan årstidene passer sammen med farger. Nå er det påske og hele meg vil bare bade i gulfarge. Jeg vil sitte midt inni en gul tulipan, plaske i gul stearin, pynte meg i en kjole av appelsinskall, hoppe i et basseng av sitroner eller bare ligge på ryggen i en hestehov kjenne på sola som steker i ansiktet. Kanskje jeg bare mangler c-vitaminer..

Hva er deres favoritt gule ting?

Ting og tang og verktøy generelt

For en uke siden flyttet C og jeg inn i ny og umøblert leilighet. Jeg husker jeg så på tingene mine som skulle flyttes fra ett sted til et annet, og tenkte på hvor mange ting jeg hadde. Jeg som hadde flyttet til Bergen for bare seks måneder siden med bare en sekk og en liten trillekoffert, sto plutselig midt i et lass av ting. Jeg måtte gå fem turer ned trappa bare for å få med meg alt. Og jeg tenkte, jeg kan da umulig trenge alle disse tingene og husket med gru på da jeg skulle flytte fra Bodø og på alle de fine tingene jeg måtte kaste for i det hele tatt å komme meg på og av toget.

Nå har jeg flyttet dette lasset med ting inn på de seksti kvadrat meterne våre og det ser så lite ut.

Og i tillegg til det vi har fra før og ting vi får låne
trenger vi jo en vaskebøtte,
en oppvaskholder,
gulvklut,
bordklut,
oppvaskbørste,
håndklær,
tre stoler,
en stor seng,
en lampe,
ved,
en kopp til,
stearinlys,
og kanskje en sofa,
en plante,
og tv,
og bilder,
og speil,
og strykejern,
og hammer,
og spiker,
og tang,
og ting,
og ting,
og ting,
og ting,
og ting...

Nei, har du sett!

En time igjen av eksamen. Bare konklusjonen igjen. Jeg blir kanskje til og med ferdig før tiden, tenkte jeg. Før jeg så at det var TO oppgaver man skulle skrive og ikke bare én.

It's sabootasj!

Utenfor hos oss har noen punktert alle dekkene til alle syklene som står fortøyd. Inkludert vår. Christian tror det er en sint tysker som ikke liker sykler i inngangspartiet. Jeg tror det er noen som vil hjelpe sykkelbutikken på hjørnet. Jeg er kanskje mest naiv. Men christian er sintest. Så jeg kommer best ut.

Den døde ved min side

Jeg kunne godt ha sittet ved siden av noen med litt for trange klær på flyet i dag. Det hadde vært okay. Jeg kunne også godt ha sittet ved siden av noen med litt for mye parfyme eller eventuelt noen med litt for lite av den slags. Det hadde heller ikke vært et stort problem å sitte ved siden av noen som sovnet på skulderen min og snorket litt (selv om det nok hadde vært litt rart). Det som imidlertid, om ikke satte meg ut, ihvertfall kilte litt ved den nerven som gjør at man får grøss nedover ryggen og en vemmen følelse i magen, var å sitte ved siden av en ellers ganske søt jente med et dødt dyr hengene rundt halsen.

Jeg vet ikke akkurat hvilket dyr det var. Den lå med hodet andre veien og jeg fikk bare et glimt av den tørre snuten. Men jeg kan si så mye som at den var rød og tydligvis langt nok til å bli kveilet rundt en middels stor hals.

Og mens vi satt på flyet, side om side, de 45 minuttene fra Gardermoen til Beregn, greide jeg ikke å få bort tanken på at hun kanskje ville spise noe med dyret liggende der. At den ville fortsette å henge der rød og død inntil den bare halsen hennes mens hun foreksempel ville spise et rundstykke og miste en liten bit brød med for eksempel majones og servelat på ryggen til krapylet og så plukke den opp igjen fra pelsen og putte den i munnen og tygge og suge og svelge den lille biten med mat ned i halsen innenfor dyret og så ned i magen. Kanskje med et hår eller to inni mellom majonesen og servelaten, som kanskje ville sette seg fast i halsen hennes sånn at hun måtte hoste dem opp igjen og at de kanskje ville lande på pelsen igjen.

Det som ikke var like ekkelt å tenke på. Heller litt underholdende. Var å forestille seg henne, i et neste liv, ende opp som en død jenteskrott rundt halsen på en firbeint gnager.