Popp! Popp, popp, popp!!

Poppcorn til middag!

Personen du elsker

er 72,8% vann.

(Åpningssetningen i Buzz Aldrin av Johan Harstad)

Hvis jeg plutselig døde på hybelen

ville det antageligvis ta mange dager før noen oppdaget det.

Vannland

Aldri har jeg svømt med svømmebriller på. Det er jo kulest å ha øynene åpne i klorvann selv om det svir litt, har jeg tenkt. Og man ser jo litt ut som et rart innsekt med sånne stramme, rare briller på. Nei, svømmebriller er ikke noe for meg, har vært min holdning helt fram til i dag.

Men siden forrige gang jeg var i et basseng har det skjedd to ting.
1. jeg har fått linser, som gjør det besværlig å ha øynene åpne under vann. De kan jo plutselig dette ut og da blir jeg handicapet uten handicaplapp eller noen ting.
2. jeg svømmer solo. jeg, vannet og folk jeg ikke kjenner. det er egentlig herlig.

Så. I dag kjøpte jeg et par. De er svarte og store rundt kanten og med nesten blangt glass. Jeg ser litt ut som en b-gjeng, egentlig. Og med dem på kunne jeg ikke bare svømme mye fortere og under vann, jeg oppdaget også en helt ny verden. Jeg kunne se de som svømte forann meg. Se underkropper som tro vannet. Alle de små boblene som ble laget da noen stupte uti vannet. Jeg slapp også pinlige kollisjoner med andre svømmere. Det var fantastisk.

Nå lurer jeg bare på om jeg skal få meg en badehette og se hva som skjer da.

det kjipe med å ha en kjæreste

er

at

dagene

går
så

sakte

når

man

ikke

er

sammen.

swing that feet

I går var jeg på to konserter. Først var det sigøynermusikk. Så var det reggea. I lokalet var det små rasta-gutter og gamle kulturdamer om hverandre. I løp av sigøynerkonserten satt halvparten på stoler rundt lokalet, bak store bord med cola og solo flasker på. Den andre halvparten sto og bølget forsiktig på dansegulvet foran scenen, bevegde rompene og føttene litt. Alle med åpne øyne. Ingen slapp tak i gulvet. Ingen løftet hendene. Jeg tenkte at dette er Norge. Musikken skal bære oss avsted inn i ekstase, men ingen tørr å flyte med.

Så kom pausen. Musikken skiftet til reggea. Noen fra dansegulvet gikk og satt seg. Igjen sto det en merkelig klynge av gamle og unge. Støvletter og sneakers, side om side. Plutselig begynte to å danse med hverandre. En mørk, ung hiphoper med fem lag klær og en firkanta dame på femti år med kort hår og rød lebestift. De daset swing. Tett sammen. Fra hverandre. hun snurrende. han førende. hun rødmende. han alvorlig. de fløt over gulvet sammen og jeg ble glad helt inni magen.

trippetrapp

Utenfor der jeg bor er det en rar trapp. Den har altfor lange trinn. Så når man går i den må man enten gå:

ned-bort-ned-bort-ned-bort-ned-bort. Noe som gjør at man får en slags trippende tur nedover og aldri kommer inn i en god rytme.

Ellers må man gå kjempelange skritt nedover. bom-bom-bom-bom-her-kommer-jeg-i-altfor-stor-fart.

hvis jeg har sekk og bag og paraply går jeg litt sint nedover på trippetitrapp måten.

hvis det er sol og jeg har kjole, smiler jeg og løper bombombom måten.

det er cirka femti-femti

så da har jeg det vel ikke så værst.