Hipp hipp!

Grautulerer med det gamle og velkommen tilbake

godt nyttår!

én hver dag

jeg har kjøpt adventskalender. rett før jul. ganske fint, for da kan man spise nesten alle dagene på en gang uten dårlig samvittighet. Den ligner veldig på et tablettbrett av nonstopp. som å ta en fargerik pille hver dag.


Lykkepiller. nesten.

Bzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz!

Av og til føles det som om hele hodet er full av sånn "bzzzzz" som kommer fra et elektrisk apparat som egentlig er avslått, men som lager lyd likevel.

Ferdig med eksamen

done deal!

Jahajaneisådetvarsånndetvarja.

I dag passet plutselig ikke nøkkelen inn i døra til gangen min lengre.
Jeg var sulten. Litt sliten. Tankeprosessen min gikk langsomt. Veldig langsomt. Omtrent sånn:

oj! jeg kommer meg ikke inn!!

men det var da rart. prøver litt til.

nei. kommer meg fortsatt ikke inn.

er nøkkelen min blitt bøyd?

(sjekker den, men finner ut at den er helt rett)

oj Har jeg har gått i feil etasje, tro?

men jeg er jo ikke full

men litt distre. ja. det er jeg nok.

jeg ser at døra er min egen. (og ser at det er riktig nummer over den.

LIKEVEL går jeg og ser litt opp og ned trappene. (jo. jeg er nok i riktig etasje)

Prøver nøkkelen igjen. den går fortsatt ikke.

FAEN!

prøver å varme opp nøkkelen. kanskje kulda ute har forstørret den?!

Begynner å tenke om dette er en situasjon som bare oppstår av og til. Som når man plutselig glemmer at man kan drikke og puste samtidig og derfor begynner å hoste masse. Men som man så glemmer at man har glemt igjen etter en stund og plutselig kan drikke igjen. og så tenker jeg at jeg håper denne fasen er kort. for det er veldig kjedelig å stå ute på gangen når man vil inn, men at man dessverre har glemt hvordan man låser opp dører.

så resignerer jeg

ringer på alle ringeklokkene

og noen kommer å åpner opp døren

"eh. thanks. my key doesnt seem to work anymore. kremt."

og så svarer Noen at alle på gangen har det sånn

og jeg forstår umiddelbart at hullet nok har blitt sabotert

jahajaneisådet. så det var sånn det hang sammen.

ja. det kunne man jo nesten gjettet.

iiik iiik ugh ugh blablabla

filosofilæreren min holder foredrag.

han snakker om Sokrates og Platon
om Descartes og Hume
Han leder oss til og med gjennom Kants kopernikanske vending
mens han med stødig stemme slentrer rundt på scenen
og gestikulerer og forklarer

så er det pause
han går ned fra scenen
åpner sekken
finner seg en banan
skreller den
og spiser den

og plutselig ser jeg for meg at han hopper omkring i trærene
klør seg i hodet
eller peller insekt av en hårete venn
mens han lager rare lyder og former med munnen

og jeg tenker at det er egentlig litt fint å tenke på at vi alle engang var apekatter.

he hei!

Jeg ser nok kanskje litt for lenge på folk av og til. Ikke det at jeg vil stirre. Jeg er jo oppdratt. Men jeg går bare i min egen verden og så fester øynene mine seg til noen personer og så er det akkurat som om de ikke vil slippe av seg selv. "Ja, det var en fin lue." "Han der går da rart". "De er gamle og leier hånd, det er noe av det kosligste jeg vet." Sånne ting tenker jeg. Ellers så bare ser jeg på folk mens jeg egentlig tenker på helt andre ting. "Jeg må huske å kjøpe en kjole til jul." "Aksjekapital er jammen et kjedelig ord." "Lurer på om folk med skarre-r tenker med skarre-r". For eksempel.

Så. Her om dagen. Gikk jeg sånn og tenkte. Mens jeg nok så på en mann litt for lenge. Jeg gjorde nok det. Mens han kom gående nærmere og nærmere. Og så. Plutselig. Sa han.

- Hei!

Til meg.
Det var sikkert.

"Hei!"

jeg ble ikke paff engang

HEI!

Svarte jeg.

Høyt og tydelig tilbake.

(Ja, det var jammen lenge siden)

Så gikk vi videre hvert til vårt.

Uten å noen gang ha kjent hverandre.

Sko(an)trekk

vet dere hva som er forskjellen på kalosjer og gamasjer?

kalosjer er regnsko som man trekker utenpå sine vanlige sko. litt samme effekt som å stikke dem ned i to plastposer. bare litt mer elegant.

gamasjer er sånne som onkel skrue har på føttene sine

jeg må si jeg ble litt skuffa da jeg fant ut at det var kalosjer mamma skulle kjøpe seg, og ikke fine onkel skrue gamasjer med knapper på.

men begge deler er jo litt fint i grunn.

Dyr nr 29

I går var jeg på jazzkonsert med Two Foot Yard. De hadde laget en sang for "animal 29". Det er vistnok en kylling som er avlet fram for å lage mye kjøtt til KFC. Den har noe sånt som tilsvarende seks vanlige kyllingbryst og kan derfor ikke lenger kalles kylling.

Is Man playing God, or is Man playing Dumb?!

Får en til å lure på hva dyr nr1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 osv er også.

TiddeliBOM!

Det snør i bergen. Det fikk meg til å tenke litt på Ole Brumm. Og det fikk meg til å skrive ned noen sitater fra den lille bjørnen med en liten forstand (evt. A.A.Milne sine sitater).


"Når du går på jakt med ballong, så er det forferdelig viktig at biene ikke vet at du kommer."


"Noen ganger er alt man tenker noe som ikke kan hjelpe i det hele tatt."


"Når du får en følelse av sugende tomhet, ikke vær bekymret, det betyr bare at du er sulten."


"Brumm så på de to forlabbene sine. Han visste at den ene var den høyre, og han visste at hvis han bare kunne finne ut hvilken som var den høyre, så var den andre den venstre. Men han kunne aldri huske hvordan han skulle begynne."

I morgen

kommer

kjæresten

min

til

meg!

Bussetull

Dette er et dikt som jeg diktet opp i dag, da jeg enda en gang satt meg på feil buss. Alt er sant (kanskje bortsett fra "heien". det er vel strengt talt ikke en hei, men jeg måtte finne noe som rimte på "veien".)


Ekspressbuss, ekspressbuss, det går vel bra
den stopper vel der jeg vil av.
Oj! Nei! Hei, du! hva skjedde nå?
den kjørte forbi den veien jeg skulle gå!
den kjører og kjører og stopper ikke
alt jeg kan gjøre er å sitte å kikke

jeg begynner å tenke på forrige gang
jeg gikk på en buss, og plystret og sang
jeg hadde gått langt for å komme til stoppet
det hadde regnet og blåst så jeg hadde hoppet
blid og fornøyd satte jeg meg ned
bussen var varm, som fyrt med ved
så plutselig så jeg, rett utenfor glasset
nettopp den veien der jeg hadde vasset
den kjørte ikke fram, den kjørte tilbake
jeg endte opp nettopp der hvor jeg startet!

så, om legne, blir det endelig en rast

og jeg hopper av bussen i en hast

jeg finner et stopp på andre siden av veien

en buss kommer og kjører tilbake over heien

bra timeplanen min ikke er så stram

for først tre kvarter etter skjema kommer jeg fram

det var ikke første,

det blir ikke siste,

jeg kjører feil busser,

som andre får hikke.

Skulle ønske

jeg hadde en hund.
som kunne tatt meg med ut på tur.
så kunne jeg laget mat til den etterpå.
og kost den bak øret.

Eller

"hjemme" og "hjemme", fru blom! (hvem nå enn det er)

hundreogtretti trappetrinn tilslutt

først:
en spasergang i sola
to metroturer
en busstur
et eple og et rundstykke
en undergang
en sikkerhetssjekk
en kaffe
en flytur og to vitenskaplige artikler
en pose knaskegulerøtter
en busstur
en spasergang i regnet
et dobesøk
en busstur gjennom en tunnel og to stoppested til

og så de hundreogtretti trappetrinnene

så var jeg hjemme igjen fra tysklandsweekend (uten pass)

Må huske å ta med passet

men det glemmer jeg vel ikke.

jo. det gjorde jeg visst.

så nå har jeg skrevet under et dokument som sier at det er okay for meg at jeg kanskje ikke kommer meg tilbake til Norge.

jaja. kanskje like greit å bo i Berlin.

Popp! Popp, popp, popp!!

Poppcorn til middag!

Personen du elsker

er 72,8% vann.

(Åpningssetningen i Buzz Aldrin av Johan Harstad)

Hvis jeg plutselig døde på hybelen

ville det antageligvis ta mange dager før noen oppdaget det.

Vannland

Aldri har jeg svømt med svømmebriller på. Det er jo kulest å ha øynene åpne i klorvann selv om det svir litt, har jeg tenkt. Og man ser jo litt ut som et rart innsekt med sånne stramme, rare briller på. Nei, svømmebriller er ikke noe for meg, har vært min holdning helt fram til i dag.

Men siden forrige gang jeg var i et basseng har det skjedd to ting.
1. jeg har fått linser, som gjør det besværlig å ha øynene åpne under vann. De kan jo plutselig dette ut og da blir jeg handicapet uten handicaplapp eller noen ting.
2. jeg svømmer solo. jeg, vannet og folk jeg ikke kjenner. det er egentlig herlig.

Så. I dag kjøpte jeg et par. De er svarte og store rundt kanten og med nesten blangt glass. Jeg ser litt ut som en b-gjeng, egentlig. Og med dem på kunne jeg ikke bare svømme mye fortere og under vann, jeg oppdaget også en helt ny verden. Jeg kunne se de som svømte forann meg. Se underkropper som tro vannet. Alle de små boblene som ble laget da noen stupte uti vannet. Jeg slapp også pinlige kollisjoner med andre svømmere. Det var fantastisk.

Nå lurer jeg bare på om jeg skal få meg en badehette og se hva som skjer da.

det kjipe med å ha en kjæreste

er

at

dagene

går
så

sakte

når

man

ikke

er

sammen.

swing that feet

I går var jeg på to konserter. Først var det sigøynermusikk. Så var det reggea. I lokalet var det små rasta-gutter og gamle kulturdamer om hverandre. I løp av sigøynerkonserten satt halvparten på stoler rundt lokalet, bak store bord med cola og solo flasker på. Den andre halvparten sto og bølget forsiktig på dansegulvet foran scenen, bevegde rompene og føttene litt. Alle med åpne øyne. Ingen slapp tak i gulvet. Ingen løftet hendene. Jeg tenkte at dette er Norge. Musikken skal bære oss avsted inn i ekstase, men ingen tørr å flyte med.

Så kom pausen. Musikken skiftet til reggea. Noen fra dansegulvet gikk og satt seg. Igjen sto det en merkelig klynge av gamle og unge. Støvletter og sneakers, side om side. Plutselig begynte to å danse med hverandre. En mørk, ung hiphoper med fem lag klær og en firkanta dame på femti år med kort hår og rød lebestift. De daset swing. Tett sammen. Fra hverandre. hun snurrende. han førende. hun rødmende. han alvorlig. de fløt over gulvet sammen og jeg ble glad helt inni magen.

trippetrapp

Utenfor der jeg bor er det en rar trapp. Den har altfor lange trinn. Så når man går i den må man enten gå:

ned-bort-ned-bort-ned-bort-ned-bort. Noe som gjør at man får en slags trippende tur nedover og aldri kommer inn i en god rytme.

Ellers må man gå kjempelange skritt nedover. bom-bom-bom-bom-her-kommer-jeg-i-altfor-stor-fart.

hvis jeg har sekk og bag og paraply går jeg litt sint nedover på trippetitrapp måten.

hvis det er sol og jeg har kjole, smiler jeg og løper bombombom måten.

det er cirka femti-femti

så da har jeg det vel ikke så værst.