Bussetull

Dette er et dikt som jeg diktet opp i dag, da jeg enda en gang satt meg på feil buss. Alt er sant (kanskje bortsett fra "heien". det er vel strengt talt ikke en hei, men jeg måtte finne noe som rimte på "veien".)


Ekspressbuss, ekspressbuss, det går vel bra
den stopper vel der jeg vil av.
Oj! Nei! Hei, du! hva skjedde nå?
den kjørte forbi den veien jeg skulle gå!
den kjører og kjører og stopper ikke
alt jeg kan gjøre er å sitte å kikke

jeg begynner å tenke på forrige gang
jeg gikk på en buss, og plystret og sang
jeg hadde gått langt for å komme til stoppet
det hadde regnet og blåst så jeg hadde hoppet
blid og fornøyd satte jeg meg ned
bussen var varm, som fyrt med ved
så plutselig så jeg, rett utenfor glasset
nettopp den veien der jeg hadde vasset
den kjørte ikke fram, den kjørte tilbake
jeg endte opp nettopp der hvor jeg startet!

så, om legne, blir det endelig en rast

og jeg hopper av bussen i en hast

jeg finner et stopp på andre siden av veien

en buss kommer og kjører tilbake over heien

bra timeplanen min ikke er så stram

for først tre kvarter etter skjema kommer jeg fram

det var ikke første,

det blir ikke siste,

jeg kjører feil busser,

som andre får hikke.