Personlig hilsen fra Lefdal

Har du noen gang hatt et redskap i hånden og oppdaget at du har brukt det til noe du ikke skulle brukt det til? Kanskje har du klippet et hull i duken? Svidd en flekk i skjorteermet? Eller kanskje har du dryppet stearin på noe som helst ikke skulle hatt stearin på seg?

Jeg vet selvfølgelig ikke hva som egentlig skjedde, men jeg ser for meg et scenario, etterfulgt av en samtale omtrent som det her. (Navnene er fiktive):

Birger: -Ehh.. sjef.. du vet den mobilen som ble sendt oss for reperasjon. Den som kom i posten med et brev.

Sjef: -Ja

Birger:-Måå vi egentlig levere tilbake det brevet når vi skal levere tilbake mobilen.

Sjef:-Ja

Birger:- Hm!


Og så gjør Birger som han skal.


Og jeg gjør som han sikkert håper.


Ihvertfall lover det godt.

Jeg henter mobilen min som har vært til reperasjon på Strømmen og ser ikke engang på papirene som følger med. Jeg slenger de bare i veska, mens jeg vier hele min oppmerksomhet til min digitale venn. Og det går hele tre dager før jeg plutselig kommer over de vedlagte arkene igjen. Og det lover bra for Birger. Jeg har dem i hånda. Skal legge dem rett i papirsøpla. Men så er det noe. Et innfall. Jeg må se på dem. Man vet aldri med reperatører. Kanskje har de fakturert meg for noe. Jeg blar gjennom dem. Og der. I midten av bunken. Finner jeg brevet jeg sendte til Lefdal for tre uker siden. I denne tilstanden. Desverre usignert.

slappe japper sipper

men jeg håper egentlig det går rett til helvete, jeg. 

Etter denne finanskrisen.

Jeg er så lei av fråtseriet vi lever i.

Hadde vært så deilig om viktige ting hadde begynt å bety noe igjen.

Og en liten kakao.

- Fyy faeen jeg var på deeen festen i natt, ass!

Jeg jobber for tiden på en kaffebar på den andre siden av Akerselva. I går kom det en dame inn og spurte etter en cafeaulait. Mens jeg lager den legger hun ut om nattens begivenheter. Der var det tilstander! Hun gleder seg nesten til neste uke, da ferien er over og livet kan gå tilbake til normalt. 

- Om sommeren er det ingen som legger merke til om man tar seg en fest midt i uka vettu. Men nå på høsten legger folk merke til sånt. Uffameg! Skukke vært lov ass!

Det ser vel egnetlig ut som hun har tatt seg en fest for mye i ganske mange år. Jeg smiler bare til henne og sier at det sikkert blir godt med en kopp kaffe nå da. Ja. det skal verra sikkert, svarer hun.

- Men du. Dere har ikke kakao også vel?

Jeg svarer at vi har det. Både stor og liten. Hva vil hun ha?

-Tror egentlig det holder med en liten jeg. Er til sønnen min skjønner du. Han venter uttafor.

Så går hun til døra. Lukker den opp og roper til en gutt på den andre siden at hun kommer snart. Han sitter å venter på henne på et trikkestopp. Han kan ikke være mer enn ti år. Og høstferien var i forrige uke.