Nav! I love you!!

Det er onsdag morgen. Jeg har vært på nav i snart en time. Både nr 21, 22, og 23 har fått sin tid. Det er endelig min tur. Jeg går fram og setter meg ned på en stol foran skranken.

-Hei. Bare sett deg ned.
-Eh. Ja. Takk. Sier jeg der jeg sitter.
-Hva er du her for?
-Jo, det var to ting egentlig..
-Vent litt. Hva heter du?
Jeg forteller hva jeg heter. Han finner et brev til meg på dataen sin.
-Vil du ha det?
-Ja takk, gjerne det.
Han skriver det ut og gir det til meg.
- Du vil kanskje ha et stempel på det?
- Stempel? Jo, kanskje det, sier jeg og gir han brevet tilbake.
SMÆKK!
-Værsågod. Var det noe mer?
-Ja, jeg skulle levert disse papirene. sier jeg og gir han en bunke. Jeg begynner å forklare sammenhengen mellom brevet med det ferske stempelet og bunken jeg nå gir han. Han stopper meg.
-Her skal det også stemples, ja, sier han og finner fram et annet stempel. Det viser feil dato. Han snur det og begynner å vri rundt på tallene. Han blir blå på fingrene. Etterhvert litt rød i ansiktet. Det tar tid. Han ser litt usikker ut. Setter stempelet over papirene jeg har brukt to timer på å fylle ut. Trykker nesten ned. Nøler. Finner en blokk. Prøver stempelet på blokken først isteden.
SMÆKK!
Feil dato. Han snur det på hodet igjen og fortsetter sin stempel-operasjon.
-Du kan kanskje stemple det etter jeg har fått svar på noen ting jeg lurer på?
-Vent, vent, mumler han.
Han er nå blå på alle fingrene.
-Hm. Kanskje du kan låne et av noen andre.
-Nei, nei. Vent litt. jeg må ha denne i orden til resten av dagen også. Men du kan spørre meg imens. Du hadde et spørsmål, hm?
-Eh, jo.. nøler jeg. Det er litt innviklet. Jeg venter på at han skal se opp. Han ser ikke opp.
-Jaaaa??
-Jo.. jeg begynner å spørre.
Han svarer, men jeg vet at det han sier ikke stemmer.
-Kanskje jeg kan få snakke med noen andre, som kan regelverket om akkurat det her. Det virket ganske innviklet på internett.
Mannen har snur stempelet riktig vei igjen og prøver det på blokken sin.
SMÆKK!
Det viser fortsatt feil dato. Han stempler papirene mine med det likevel og legger dem i en boks.
-Men jeg har jo svart deg.
-Du har jo svart noe jeg vet ikke er riktig. Jeg prøver å forklare på nytt nå når jeg har øyekontakt. Nav-mannen ser på meg som om jeg har spurt han om den trolige evolusjonsutviklingen til maurslukere dersom de ble satt på svartmaurdiett på Senja. Han scroller internettsidene sine opp og ned.
-Har du lest dette?
Til slutt har han kommet fram til siden som det tok meg selv ti sekunder å finne på Internett.
-Ja. Men jeg forsto ikke alt. Det er litt innviklet.
-Du forsto det ikke?
-Nei. Det er derfor jeg ville snakke med noen som kan mer om det.
-Jaha. Hm. Han fortsetter å lete på sidene.
-Kanskje jeg kan få snakke med noen andre, som kan mer om akkurat det her? spør jeg igjen etter han har brukt ti minutter på å lete rundt på sidene sine.
-Vent, vent.
-Han finner et skjema og viser det til meg. Det er et skjema om en helt annen ting.
-Du må fylle ut denne her sammen med arbeidsgiver. Hm?
-Nei, det er jo et skjema for noe annet.
Mannen reiser seg og går bak. Jeg håper han finner noen andre. Han snakker med sidemannen og kommer tilbake med et nytt skjema.
-Her!
Jeg ser på det.
-Ja, du må fylle ut det her.

Det er det samme skjemaet som jeg har fylt ut og som han nettopp har stemplet.

-Det er kanskje bedre om jeg ringer Nav og spør om det jeg lurer på?
-Kanskje det.