Den døde ved min side

Jeg kunne godt ha sittet ved siden av noen med litt for trange klær på flyet i dag. Det hadde vært okay. Jeg kunne også godt ha sittet ved siden av noen med litt for mye parfyme eller eventuelt noen med litt for lite av den slags. Det hadde heller ikke vært et stort problem å sitte ved siden av noen som sovnet på skulderen min og snorket litt (selv om det nok hadde vært litt rart). Det som imidlertid, om ikke satte meg ut, ihvertfall kilte litt ved den nerven som gjør at man får grøss nedover ryggen og en vemmen følelse i magen, var å sitte ved siden av en ellers ganske søt jente med et dødt dyr hengene rundt halsen.

Jeg vet ikke akkurat hvilket dyr det var. Den lå med hodet andre veien og jeg fikk bare et glimt av den tørre snuten. Men jeg kan si så mye som at den var rød og tydligvis langt nok til å bli kveilet rundt en middels stor hals.

Og mens vi satt på flyet, side om side, de 45 minuttene fra Gardermoen til Beregn, greide jeg ikke å få bort tanken på at hun kanskje ville spise noe med dyret liggende der. At den ville fortsette å henge der rød og død inntil den bare halsen hennes mens hun foreksempel ville spise et rundstykke og miste en liten bit brød med for eksempel majones og servelat på ryggen til krapylet og så plukke den opp igjen fra pelsen og putte den i munnen og tygge og suge og svelge den lille biten med mat ned i halsen innenfor dyret og så ned i magen. Kanskje med et hår eller to inni mellom majonesen og servelaten, som kanskje ville sette seg fast i halsen hennes sånn at hun måtte hoste dem opp igjen og at de kanskje ville lande på pelsen igjen.

Det som ikke var like ekkelt å tenke på. Heller litt underholdende. Var å forestille seg henne, i et neste liv, ende opp som en død jenteskrott rundt halsen på en firbeint gnager.